Ultraprosessert mat – hva er greia?

Ultraprosessert mat er et stort tema om dagen. Men hva egentlig er ultraprosessert mat og hva gjør det med kroppen vår? Ultraprosessert mat er et relativt nytt tema, som følge av hvordan matvareindustrien har utviklet seg de siste tiårene. I dag er markede stort for hel- og halvfabrikata, ferdig mat og enkle løsninger. Alt skal gå så fort, og aller helst smake gourmet til hvert eneste måltid. Mat på farta er større enn aldri før, og vi skal aller helst ikke bruke mer enn 10 minutter på middagen.

Ultraprosessert mat er industriprodukter som er så bearbeidet at det ikke ligner den opprinnelige råvaren lengre. Eksempler på dette er pommes frites, søte frokostblandinger, pølser og nuggets, kaker og kjeks, potetgull og godteri. Merk at det er en vanvittig stor forskjell på om du kjøper en kake ferdig på butikken eller lager den fra bunn hjemme. Maten inneholder ingredienser som er fremstilt i et laboratorium og som derfor ikke finnes i ditt eget kjøkken for å bl.a. forlenge holdbarheten. Ultraprosessert mat inneholder ofte mye mettet fett, raske karbohydrater, lite fiber og generelt lite vitaminer og mineraler.

Vi deler prosessert mat inn i fire hoveddeler, også kjent som NOVA-klassifiseringen:

Kategori 1 – Uprosessert og minimalt prosessert mat

  • Dette er mat som ikke er endret/behandlet etter vi fjernet den fra naturen. Eksempler på dette er frukt, bør, grønnsaker, sopp, egg, kjøtt og fisk. Minimalt prosessert mat er mat der man kan ha endre råvarens sammensetning, uten å tilsette noen ekstra stoffer. Eksempler på dette er når en råvare er renset, tørket, fryst, pasteurisert, kokt/stekt og så fryst osv. Eksempler på dette er tørkede belgfrukter, frosne bær og grønnsaker, nøtter, melk og naturell yoghurt, kjøtt og fisk.

Kategori 2: Prosesserte ingredienser

  • Dette er de prosesserte råvarene man tilsetter annen mat og ikke spiser for seg selv. Dette er uprosesserte råvarer som blir behandlet ved f.eks. å presse, kverne, male eller raffinere. Eksempler på dette er vegetabilske oljer, siktet mel, sukker og stivelse.

Kategori 3: Prosessert mat

  • Prosessert mat har inneholder flere rene råvarer enn ultraprosessert mat, men det er fortsatt tilsatt ingredienser som gjør matvaren annerledes fra originalen. Det inneholder ofte salt, sukker eller oljer, og er veldig ofte varmebehandlet for å øke holdbarheten. Selv om maten er prosessert er den ikke nødvendigvis dårlig for kroppen. Eksempler på prosessert mat er syltet og hermetisk frukt, speket og røkt kjøtt og fisk og flere typer oster.

Kategori 4: Ultraprosessert mat

  • Dette er produkter som er bearbeidet så mye at de ikke lenger ligner på den originale råvaren som er brukt. Produktene er ofte tilsatt ingredienser som er fremstilt i en lab som du ikke finner på ditt eget kjøkken. Ingredienslisten er som regel veldig lang, og mye på listen er som regel helt ukjent. I dag er ca. halvparten av alle produktene på matbutikken ultraprosessert. Dette gjør at vi som forbruker må være veldig beviste på handleturen, vis vi ønsker å spise minst mulig ultraprosessert mat.

Det at mat er prosessert er ikke enstydig med å være dårlig for helsen vår. Man må fortsatt klare å skille mellom ulike matvarer. Diverse meieriprodukter vil i dag gå inn under kategorien ultraprosesert: Skyr, mager kesam/vaniljekesam, diverse yoghurter osv. Det betyr ikke at vi skal sette disse matvarene i samme kategori som potetgull, kyllingnuggets og kjekts. Derfor er det vanskelig å kategorisere mat kun på bakgrunn av prosesseringsgrad.

Det vi vet i dag er at mange av tilsetningsstoffene man finner i ultraprosessert mat påvirker mage-tarm systemet vårt på en negativ måte. Vi vet også at en rekke av disse tilsetningsstoffene er lagt til kun for å få maten til å smake og se bedre ut, for at vi skal spise enda mer av det. Vi hadde kanskje spist mindre av de respektive råvarene som den ultraprosesserte maten skal forestille. Derfor vil man spise mere råvarer og mindre prosessert mat.

Det betyr ikke at det ikke er plass til noen prosesserte matvarer i et sunt kosthold. Ferdige fiskekaker med 80% fisk fra butikken er mye bedre å inkludere i kostholdet sitt enn å kutte ut fisk fordi man ikke har tid til å lage fiskekaker fra bunnen av. Skyr og andre magre meieriprodukter inneholder mye protein og andre næringsstoffer som gjør at det er helt supert å spise mer av. Spiser man i hovedsak rent kjøtt og fisk, frukt og grønt, linser og bønner, magre meieriprodukter og grove kornprodukter er det helt uproblematisk om noen av disse er prosesserte. Et kosthold som i hovedsak består av råvarer har plass til både prosessert og ultraprosesserte matvarer. Det handler like mye om å velge riktige matvarer innad i samme kategori, som å velge mellom kategoriene.

Slide

Copyright 2023 © Kosthjelpen AS // Webdesign: InHouse

Handlekurv0
Du har ikke bestilt noe ennå!